Be i Ånden

Judas 20-21 ”Men dere, elskede, oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i den Hellige Ånd, og hold dere således i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv!”

Rom. 8, 15 ”Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte, men dere fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!”

Rom. 8, 26-27 ”Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hva vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk, 27 og han som ransaker hjertene, vet hva Åndens attrå er; for etter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.”

Ef. 6, 10-20 ”For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! 11 Ikle dere Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige angrep; 12 for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og stå etter å ha overvunnet alt. 14 Så stå da omgjordet om deres lend med sannhet, og ikledd rettferdighetens brynje, 15 Og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir, 16 og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed dere skal kunne slukke alle den ondes brennende piler, 17 og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord, 18 idet dere til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige, 19 og også for meg, at det må gis meg ord når jeg opplater min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet, 20 for hvis skyld jeg er sendebud i lenker, at jeg må tale med frimodighet derom, således som jeg bør tale.”

I vers 18 står det ”idet” – altså på denne måten. Alt det som står foran får vi ”på denne måte” – idet dere til enhver tid ber i Ånden med all bønn og påkallelse …

Hva betyr å be i Ånden?

 Det kan bety flere ting – f. eks. å være i bønnens ånd. Man ber ikke direkte med ord, men kjenner at Gud er nær. Det er det vi forstår under ”å be alltid”. Vi kan ikke bruke ord hele tiden, men Gud er oss nær i vårt hjerte og i tankene (om vi har mulighet).

Å  be drevet av Ånden, f. eks. når vi blir minnet om å be for en annen person eller for vår egen nød. Konkrete ting. V. 19 -20

Å be i Ånden kan også bety at det er det motsatte som å be etter kjødet – hvor man ber om ting for å få det lettere etter kjødet eller om jordiske ting som man ikke trenger.

Å sukke til Gud, når man er i en vanskelig situasjon og ikke har mulighet til bønn. Rom. 8, 26 Ånden kjenner alle våre behov, også de vi ikke selv vet om. Gud forstår våre sukk.

Å be i tunger.

Tungetale er et ”bønnespråk” som er for de som ikke bare vil be med egne ord og tanker, men også med sin ånd. 1. Kor. 14, 2 ”For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;”  v. 4  ”Den som taler med tunge, oppbygger seg selv;”. Å be i tunger er for meg den beste måten å bli mer fylt av Ånden. For da lar jeg Ånden be for meg. Da kutter jeg ut forstanden og blir direktekoblet med Ånden. Bønn i Ånden – man blir en medarbeider av Ånden, man ber i harmoni med Gud. Gud er ubegrenset – å be i Ånden gjør også vår bønn ubegrenset. Vi får stor frimodighet til å komme fram for Gud.

Når vi går tilbake til Efeserne 6, så ser vi at det ikke er en kamp mot blod og kjød (mennesker) vi fører, men mot åndsmakter. Det er en veldig makt Gud har gitt oss, når vi ber i Ånden og i Jesu navn. Noen ganger er det mest effektivt å be med konkrete ord, mens andre ganger har vi ikke ord – vi vet ikke, hva vi skal be. Da kommer tungetale inn i bildet. Så er det tunge tider og man føler at jo mer man ber, dess mørkere blir det. Svaret er tungetale. Jeg har hatt tunge stunder under sykdom. Alt ble grått og trist og tungt. Da viste Gud meg, hvordan jeg skulle bli ferdig med det: Først sa jeg et klart nei (jaget de ”åndene” vekk) og så ba jeg i tunger. Det virket hver gang til Guds ære. Tungetale er også veldig effektivt, når vi ber for våre barn, søsken – legge dem fram for Gud på den rette måten.

Jeg tror at Gud vil gi denne gaven til alle troende. Paulus sier at han ønsker at alle skal be i tunger. Han sier om seg selv at han ber mer i tunger enn de alle. Det står i Luk. 11, 11-13 ”Men hvem av dere som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken, 12 eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? 13 Dersom da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!” Det er på denne måten vi får tungemålsgaven – vi ber Gud om den. Og han vil gi den mer enn gjerne. Det er bare en betingelse og det er at vi tørster etter det. Joh. 7, 37-38 ”Men på den siste, den store dag i høytiden stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! 38 Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.” Altså: rekkefølgen er slik: Du tørster etter en større fylde av Ånden og tungemålsgaven – du går til døperen, Jesus – du drikker (trekker det inn) – du slipper ut overfloden (det som hjertet er fullt av rinner munnen over). Og hvordan vet du at du har fått det rette? Fordi du har bedt Gud om det og han gir sine barn bare gode gaver. Og om Satan skulle anklage deg at du gjør dette i egen kraft, da kan du svare: ”Ja, det er jeg som taler, men det er Ånden som har gitt meg språket og ordene.” Det er ikke Den Hellig Ånd som snakker, han virker i deg og gir det et nytt språk, men du må utføre det – si ordene. I begynnelsen høres det rart ut – alle ukjente språk høres rart ut, men bry deg ikke om det. Du venner deg fort til det.