I dag var jeg i begravelsen til en dyrebar søster i Herren som fullendet sitt løp etter å ha tjent Ham i nesten 80 år. I minnestunden ble det sagt mye godt om henne og savnet kom klart til uttrykk, men alle gledet seg over at hun nå er hjemme hos Jesus. Spesielt ble det nevnt hennes takknemlighet og gode humør helt til siste dagen. Tenk, å få lov til å være glad og takknemlig helt til slutt! Det er også mitt inderlige ønske og håp!
Det ble sunget en sang som alltid rører mitt hjerte og gir meg et enda større ønske om å være god mot mine nærmeste, og også mot alle:
Kort er vår dag, det kvelder, akk, så fort!
En stakket stund – så er vår reise gjort.
Vær derfor god og mild mot alle dem
Du vandrer med på pilgrimsveien frem.
De gode hender som deg tjente tro,
En dag du ser i dødens hvite ro.
Sett pris på dem, mens det er tid – husk på:
Snart kan de gode hender fra deg gå!
De hjerter som oss aller nærmest står;
En dag de hjerter ikke mer slår.
Å, rekk dem dine blomster før de dør;
Du vet jo selv hvor godt litt blomster gjør.
De føtter som går samme pilgrimsvei,
Om ei de holder samme skritt som deg,
Om de går feil på veien steil og trang;
Husk at du selv gikk feil så mang en gang!
Å finne brist og mangler er så lett.
Men late som om man har ingen sett,
Se, det er kunsten, lær den, glem den ei:
Og gjør mot andre som Gud gjør mot deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar