Minnestund - ettertanke

I dag var jeg i  begravelsen til en dyrebar søster i Herren som fullendet sitt løp etter å ha tjent Ham i nesten 80 år. I minnestunden ble det sagt mye godt om henne og savnet kom klart til uttrykk, men alle gledet seg over at hun nå er hjemme hos Jesus. Spesielt ble det nevnt hennes takknemlighet og gode humør helt til siste dagen. Tenk, å få lov til å være glad og takknemlig helt til slutt! Det er også mitt inderlige ønske og håp!

Det ble sunget en sang som alltid rører mitt hjerte og gir meg et enda større ønske om å være god mot mine nærmeste, og også mot alle:

Kort er vår dag, det kvelder, akk, så fort!

En stakket stund – så er vår reise gjort.

Vær derfor god og mild mot alle dem

Du vandrer med på pilgrimsveien frem.

De gode hender som deg tjente tro,

En dag du ser i dødens hvite ro.

Sett pris på dem, mens det er tid – husk på:

Snart kan de gode hender fra deg gå!

De hjerter som oss aller nærmest står;

En dag de hjerter ikke mer slår.

Å, rekk dem dine blomster før de dør;

Du vet jo selv hvor godt litt blomster gjør.

De føtter som går samme pilgrimsvei,

Om ei de holder samme skritt som deg,

Om de går feil på veien steil og trang;

Husk at du selv gikk feil så mang en gang!

Å finne brist og mangler er så lett.

Men late som om man har ingen sett,

Se, det er kunsten, lær den, glem den ei:

Og gjør mot andre som Gud gjør mot deg.

Guds fulle rustning

Efeserbrev 6, 10-18 - For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan være i stand til å stå imot djelvelens listige angrep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet.. 

Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan være i stand til å stå imot på den onde dag, og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting.

Stå derfor fast, med sannheten ombundet om livet, iført rettferdighetens brynje og ombundet på føttene med den beredskap (villighet) til kamp som fredens evangelium gir. 

Grip framfor alt troens skjold; med det er dere i stand til å slokke alle de brennende pilene fra den onde. 

Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 

Og be hver tid og stund med all bønn og påkallelse i Ånden! Og slik skal dere være våkne med all utholdenhet og påkallelse for alle hellige...

Guds fulle rustning består altså i sannhet, rettferdighet, kampvillighet, tro, frelsesvisshet, kunnskap  i Guds ord og utholdende bønn i Ånden. Det må ikke være noe svakt sted i rustningen, derfor er det viktig å ha det klart for seg, hva det enkelte betyr. Det dreier seg om åndelig krigsføring. 

Er jeg en "stille og fredlig" kristen, uten noe spesielt mål eller sterkt ønske om seier over synd (overvinne alt), bare fornøyd med at mine synder er forlatt, og at jeg er et Guds barn, da er nok dette tema ikke så aktuelt. Men med en gang jeg begynner å søke Gud i bønn om renhet, helllighet og fullkommen seier, da begynner det å bli motstand i åndeverdenen. Satan prøver med all makt å få meg bort fra det, idet han sender sine brennende (giftige) piler (fristelser) som kan være motløshet, lathet, stolthet, hovmot, urene tanker, forfengelighet osv. Derfor står det: "Framfor alt grip troens skjold" - troen på all Guds ord, troen på seier over synden, troen på at Jesus vil gi meg all kraft jeg trenger. Jesu dyrebare tro er den største makt som eksisterer. Det er også viktig å forstå at fristelse ikke er synd. Synd blir først født, når jeg innvilliger i fristelsen. 

Sannhet og rettferdighet er grunnpilarene i et kristent liv. Satan må aldri kunne få makt over meg ved at jeg har uoppklarte saker i livet. Skulle det være noe, så må jeg øyeblikkelig rense meg og be om tilgivelse, ja, det kan være nødvendig med en skikkelig omvendelse!
Beredskap til kamp som fredens evangelium gir er også en viktig formaning. Man har så lett for å gå minste motstands vei. Paulus formaner Timoteus: "Strid troens gode strid!" Når det er krig kan man ikke forvente, at alt er bare hyggelig og koselig. 
Ta frelsens hjelm! Hodet må beskyttes på en spesiell måte, derfor er det viktig at jeg er helt trygg og viss på at Jesus har frelst meg, da han døde for meg på korset, og at han forsetter med å frelse meg ved sitt liv (oppstandelsen). Vi er hans verk som han har lovet å fullføre!
Grip Åndens sverd som er Guds ord! Det er så viktig å være kjent i skriften, for hvordan skulle jeg ellers kunne bruke Åndens sverd? Satan fristet Jesus med å si: "Det står skrevet." Men Jesus svarte igjen: "Det står atter skrevet!" La oss være ivrige til å lese Guds ord og grunne over det!
Og til slutt: Og be hver tid og stund med all bønn og påkallelse i Ånden! Og slik skal dere være våkne med all utholdenhet og påkallelse for alle hellige ... Det var også Jesu ord: "Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse!" Bønn for meg selv og andre er den beste måten å holde meg våken på! - Altså være i konstant vekkelse! Må Gud gi nåde dertil. 

ALLTID!

I 1. Tessalonikerbrev 5, 15-18 står det om noen ting som vi skal gjøre alltid:

-- jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. Vær alltid glade! Be uavlatelig (uten opphold)! Takk for alt!  For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.

Det virker helt umulig, når man leser dette. Men siden det står, at dette er Guds vilje for oss, så må det være mulig! Jeg har på ingen måte kommet så langt, men jeg lengter etter det, og det er også grunnen til, at jeg skriver om det. Vil man komme videre på et område, så må man grunne på og arbeide med det i tankene. Men hva skal man gjøre for å komme så langt? 

Først må det være vår daglige bønn, at hjertet blir fylt med den hellige Ånd. Han er både veilederen og kraften. Det er kun gleden som Ånden gir, som er sann glede. Det står ikke at man skal smile alltid, noe som er helt unaturlig, men at man alltid er glad - en sinnstilstand å være i. Det er ikke følelsene som bestemmer, men troen på Guds ord. Takknemlighet er også en sinnstilstand, men det er viktig å takke med ord også. Det fødes tro i hjerte, når man takker for noe, før man føler for det. Dessuten skapes det en harmonisk atmosfære av takknemlige ord. Når man lever i denne sinnstilstand over lengere tid,, så blir det etter hvert vår natur. 

Men hva med bønn uten stans? Vi har jo våre jobber og tankene er opptatt. Da gjelder det samme: det må være en bønnens-sinnstilstand man er i. Med en gang det er mulig, så er man tilbake hos Gud - som en strikk, når man slipper den. Her gjelder det å være trofast og utholden! Det er så mange forstyrrelser og lystene som drar en i en annen retning. Vi har i dag enorme muligheter til underholdning som trekker tankene bort fra Gud og stjeler vår kostbare tid. Internett har blitt en nødvendighet, men måtte Gud gi oss nåde, at det ikke blir til en forbannelse, men kun blir brukt til nytte og velsignelse. 

Det er nødvendig med stillhet og ensomhet. Jesus taler om lønnkammeret. Selv om man bare har kort tid til "lønnkammerbønn", så er det helt nødvendig for å kunne være våken og trofast. 

Jeg tror at bønn er selve nøkkelen i det åndelige liv. Jeg vil bøye meg i støvet for lunkenheten på dette område. Må Gud gi meg nåde til å vise stor iver og selvdisciplin i hverdagen.

Jeg har planer om å skrive mer om bønn - både gullkorn og gamle stykker som jeg har samlet. Må bare finne ut av, hvordan jeg skal gjøre det teknisk sett. Jeg tror, at det er på tide med en skikkelig gammeldags bønnevekkelse blant de oppriktige troende. Tiden blir bare mørkere og mørkere, derfor må vi bli mer og mer lys og salt. Vi må være brennende i ånden!
Må Gud gi nåde dertil!

DERE ER DYRT KJØPT!

I går snakket vi om hvor viktig det er å trene regelmessig. Både jogging, styrketrening og annen fysisk aktivitet. Da kom det til meg, at det står to ganger i 1. Korinterbrev at vår kropp er et tempel for den Hellige Ånd.

1. Kor. 6, 19-20 - Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!

Tenk hvor mye templet betød for jødene! Vi må også ta godt vare på kroppen vår, både når det gjelder trening, sunn mat, nok hvile og frisk luft, slik at "templet" er i best mulig tilstand, så lenge vi er her på jorden. Bare ikke gå for langt, det må ikke bli en hovedsak eller "vekke begjær". (Rom 13, 14 Men ikle der Herren Jesu Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!) Det er jo innholdet - den Hellige Ånd - som er det viktige! Men Ånden vil gi oss visdom til å skille. En av Åndens frukter er jo avholdenhet - selvdisciplin. Det er også interessant at det står i denne sammenhengen: La legemet være til ære for Gud! De fleste vil jo helst at kroppen er til ære for en selv eller for andre mennesker. Men er vi opptatt av å søke Guds ære, da kommer våre behov i andre rekke og blir ofte overflødig. 

Vi lever i en veldig vanskelig tid med mye umoral, utukt og skamløshet. La oss være hellige og rene både på kropp, sjel og ånd!

Han er sannelig oppstanden!

Lukas 24, 34 - Herren er sannelig oppstanden, og er sett av Simon!
Hvordan er det i mitt liv? Er Han virkelig oppstanden? Har jeg sett Ham? Når det er en vanskelig situasjon i hverdagen, hvordan reagerer jeg? Før kvinnene og disiplene hadde møtt den Oppstandene var deres reaksjoner så som gråt, sorg, redsel, forferdelse, tvil, vantro. Etter at de hadde møtt Ham, den Levende,  ble det slik: ... de skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede og sprang for å forkynne det til disiplene, de grep om føttene hans og tilba, det brant i hjertene deres da Han talte til dem på veien. Slik er det også nå: Når jeg virkelig tror på at Jesus er oppstanden og at han lever i meg, så fylles mitt hjerte med stor glede og gudsfrykt, iver til å forkynne det for andre, ydmyk tilbedelse og det brenner i meg når Skriften blir åpenbaret. Han vil også mer og mer åpne min forstand, slik at jeg kan forstå Skriftene. Lukas 24, 45.
Romer 6, 4-6 og 8-12 Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, forat liksom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi blitt forenet med Ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med Hans oppstandelse, da vi jo vet dette at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham forat syndelegemet skulle bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden....Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham, fordi vi vet at etter at Kristus er oppstanden fra de døde, dør Han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over Ham; for sin død, den døde Han en gang for synden, men sitt liv, det lever Han for Gud. Slik skal også dere akte dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster...

Dette er herlige ord: Mitt gamle menneske (mitt kjød eller onde menneskenatur) ble korsfestet sammen med Jesus, slik at jeg ikke lenger trenger å tjene synden. Og i oppstandelsen har jeg fått muligheten til å leve et helt nytt liv. Ikke forbedringer (det er som å lappe et gammelt stoff), men et helt nytt liv - Kristuslivet!

Påskebudskapet er virkelig et herlig budskap! Først tilgivelse og rettferdiggjørelse og så frihet fra kjødet, synden og satan! Høyt lovet være Gud og vår kjære Herre Jesus Kristus!

Han er oppstanden, halleluja

Han er oppstanden, halleluja! Lov Ham og pris Ham, halleluja!

Jesus, vår frelser, lenkene brøt, Han har beseiret mørke og død.

Lov Ham og pris Ham, vår Frelser og venn!

Han som gir synderen livet igjen!

Halleluja! Vi skyldfrie er.

Halleluja! Vår frelser er her.

Tre dager dødens fange Han var, før Han sto opp, og seiren var klar. 

Tvers gjennom gravens stengsel Han gikk. Frelse og fred ved Jesus vi fikk.

Engelen ropte: Frykt ikke mer! Han som du søker er ikke her. 

Se, der er stedet, hvor Han ble lagt. Han har stått opp, som selv han har sagt.

Gå og fortell at tom er Hans grav. Livet han vant, da livet Han gav.

Gav det for oss og kjøpte oss fri. Frelse og fred Han alle vil gi.

Bernhard Kyamanywa