Gud være takk for sin usigelige gave!

2. Kor. 9, 15 " Gud være takk for sin usigelige gave!"

Kjære Herre Jesus, min frelser og Gud, du som ble menneske for å frelse meg og alle som tror på deg, jeg vil takke deg av hele mitt hjerte for denne usigelige gave. Takk for at du ga avkall på å være lik Gud og tok på deg tjenerskikkelse og ble lik menneskene. Og etter at du har blitt et menneske, så fornedret du deg selv enda mere og ble lydig inntil døden, ja døden på korset. Takk for ditt dyre blod som du utøste på korset. Takk for at du har blitt et forbillede for alle troende, en forløper som har banet veien, slik at vi kan følge etter i dine forspor. Takk for at du har blitt en trofast yppersteprest som gjør soning for mine og alles synder. Takk for at du er troens opphavsmann og fullender. Og nå sitter du på Guds høyre side og lever for alltid og går i forbønn for meg og alle troende. Jeg vil lovprise ditt dyrebare navn! Du er verdig all ære og pris i all evighet! Amen!

For meg er dette julens budskap! Det er hyggelig med både gaver og pynt, men det må aldri være julens innhold.
Måtte denne store kjærlighet også få gjennskinn i våre hjerter, slik at vi stråler ut varme og ydmykhet i omgang med våre medmennesker. Også omtanke for de som ikke er like heldig stillt som vi selv. Kanskje kunne vi be noen til julaften eller juledagene som ikke er så populære? Mange er i finansiell nød og gruer seg til denne tid. Hva med å rekke en hånd til noen som ikke har noe å gi igjen? Dette er Jesus hjertelag og sinnelag.

La oss elske for Hans elsket oss først! 1. Joh. 4, 19

Tro

Nå er det lenge siden siste innlegg. Har det ikke vært noen stille stunder? Jo, det har vært mange av dem, men sykdom og følgene har gjort at tiltakslysten manglet. Tankene forble dermed i hodet (eller hjertet). 

Det er noe underlig med sykdom. Noen ganger er det slik at man føler seg helt omgitt av Gud - båret i hans hender. Andre ganger (og slik hadde jeg det i høst) føler man seg forlatt av Gud. Det er usigelig tungt og mørkt. Bibelen kaller det for tåredalen eller dødsskyggens dal. Jeg tenkte på Jesu siste timer på korset, da han ropte: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt med?" Selvfølgelig var dette en mye større prøve, men på en måte var det jo også et åndelig mørke. For meg ble det i hvert fall en trøst. Han er jo min forløper og forbillede, og han ble prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. (Hebr. 4,15)

Det som jeg har lært i denne tiden var at jeg ikke måtte stole på min følelser, men bestemme meg for å tro. Tro har ikke noe med følelser å gjøre. Jeg sa flere ganger til meg selv: "Jeg velger å tro" eller "jeg gir ikke opp, men henger fast ved Herren". Det er godt å si det høyt. Leste også en del i Hebr. 11, om trosheltene. Det var spesielt de første versene som talte til meg: 
"Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. 2 For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd. 3 Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke blev til av det synlige." og vers 6  "men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham." Tro er det første skritt, uten den kan Gud ikke åpenbare seg. 
Jeg tror nå at denne tid har vært en prøve på min tro - om den kan stå fast uten å føle noe. Stole helt på Gud uten å føle at Han er her. Jage tvil og vantro på dør av bare tro. 

Jeg tenkte på Abraham. Hvis han hadde sett på sine følelser, da ville han aldri reist til Morias fjell, men forblitt hjemme. Men istedenfor trodde han på Gud, at Han kunne vekke Isak opp fra de døde igjen. (Rom. 4) Derfor blir han kalt de troendes far. 

Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig. Salme 23, 4


Nå går det oppover igjen, men jeg er takknemlig for denne tiden. Det har lært meg mye. 1. Peter 1, 6-7 " Derover fryder dere dere, om dere enn nå - når så skal være - har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, 7 forat deres prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse,"  Jeg kan ikke si at jeg frydet meg mens det sto på - det har vært "sorg en liten stund" - men når jeg ser det i evighetsperspektiv, så har det virkelig bare vært en liten stund!

Jeg vil avslutte med en sang som mange ganger har vært veldig velsignet for meg:

1. Jeg takker deg, kjære Herre,
for hva du har skjenket meg;
velsignelser, o, så mange.
De kan ikke telles, nei.
Din kjærlighet meg omslutter.
/: O Herre, jeg fatter ei. :/

Ref:
Jeg takker for sollyse dager,
for prøvelsens mørke natt.
Ja, alt for meg vel du lager.
Jeg takker, jeg takker for alt.

2. Jeg takker deg, kjære Herre,
for det som var tungt og svært.
Å bøye min vilje, Herre,
det har gjennom alt jeg lært.
Du glede meg gir i hjertet,
/: og alt blir for meg så kjært. :/

3. Mitt liv er i dine hender,
o Herre, jeg takker deg.
Du alt til det gode vender,
som møter meg på min vei.
Jeg takker for alt du sender.
/: Det beste det er for meg. :/

Ingrid Bekkevold

GUDS KJÆRLIGHET

Mange sier at Gud elsker oss og aksepterer oss akkurat slik som vi er. Det er en sannhet med modifikasjoner.
Ja, Gud tar imot oss akkurat slik som vi er - av bare nåde -  her kan vi ikke bidra med noe.
Men det er helt avgjørende at vi har tatt i mot Jesus som vår frelser og omvendt oss av hele hjerte fra vårt gamle verdslige liv for å kunne bli kalt Guds elskede barn. Ellers så er vi fortsatt under Guds vrede. Det er bare Jesu offer på Golgata som gjør at vi kan bli et barn av Gud. Joh. 3, 14 - 16 "På samme måte som Moses løftet slangen opp i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. For så (så høyt eller på denne måten) har Gud elsket verden at Han ga sin sønn, den elskede, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."
Gud hater synden, men elsker synderen. Han aksepterer aldri synd, men Han tilgir når vi angrer. Derfor vil også enhver som elsker Jesus hate synden.

Men etter at jeg er kommet til troen, så er Guds kjærlighet og langmodighet over meg, og Han elsker meg ikke bare slik som jeg er (altså nærmest på tross av den jeg er), men fordi jeg er den jeg er. Det er jo Han som har skapt meg med min personlighet og mine egenskaper. Hans kjærlighet innebærer også strenghet og tukt, fordi Han vil danne meg og rense meg, slik at jeg mer og mer passer til mitt nye kall og hjem.
Mitt kall er å bli Jesu brud (eller søster, bror) - det står det mye om i det nye testamentet. Akkurat som Adam ikke ville være alene i paradiset, så vil heller ikke Gud være alene i det himmelske riket. Han vil ha noen å dele sin herlighet med, noen som er av samme "kjød". 1. Mos 2,23, Rom. 8, 17+29.
Følgende sang synger jeg veldig ofte inn i meg. Den beskriver på en fantastisk måte vår vandring og vårt forhold til vår himmelske brudgom.

1. Herren nå i disse dager taler ved sitt troens ord

til de sjeler som vil høre. Dem han nå ved hånden tar.

De skal føres ved hans høyre til hans helligdommer inn,

Herrens herligheter skue, få hans lover i sitt sinn.

2. Stille føres de fra larmen inn på korsets smale sti,

møtes der i Åndens samfunn, blir til ett ved Kristi liv.

Hjertet blir så mykt og bøyet over denne nåde stor,

og den lykke der de finner, har ei hjem på denne jord.

3. Det er Ånden som nå samler Kristi brud til reisen hjem.

Hun må lære rett seg skikke i sitt nye hjem og kall.

For et fattig barn av støvet, født i synd og trelldoms åk,

var hun da han henne valgte til ham selv i eie få.

4. Stille under kors og stormer, av hans skam og skjensel skjult,

får hun Guds natur, den rene, kledes i et kong’lig skrud.

Synd og trellelivets vaner renses helt fra hennes liv.

Rettferds liv og guddoms dyder får hun fra sin brudgom sendt.

5. Mere fritt og lett hun løper alt som dagene nå går,

og hun føres bort fra verden, så hun større hvile får.

Alt hva hun av skatter finner, gjemmes skal til bryllups dag.

Da hun herlig skal seg pryde, føres frem for Kongens far.

6. Så en dag, som tyv om natten, kommer Brudgommen her ned,

og sin brud ved hånden fatter, fører henne til sitt sted.

Død og grav, ja bånd og fengsel slippe da sitt bytte må.

Ingen kan da Kristi attrå trosse eller imotstå.

Thorleif Hansen,

mel. ”Hvilken venn vi har i Jesus”

 Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte,
  det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham, 1. Kor. 2,9

For en kjærlighet og for et kall!

GI AKT PÅ DINE TANKER!

For en tid siden fant jeg noen setninger som gjorde inntrykk på meg og satte tankene mine i sving. Det er jo noe som heter å utfordre skjebnen!

Gi akt på dine tanker. De blir dine ord.

Gi akt på dine ord. De blir dine handlinger.

Gi akt på dine handlinger, de blir dine vaner.

Gi akt på dine vaner. De blir din karakter.

Gi akt på din karakter.

DEN BLIR DIN SKJEBNE!

(fra Talmud)

ÅNDENS FRUKT

Nå er det sommer og butikkene bugner av deilig frukt. Også i hagen begynner jordbærene å modnes, ripsen er lyserød og morellene blir større og større. For en glede for øye og ganen!
Gud ser også etter frukt i mitt liv. Han er veldig spent på, hvordan det går med meg i dagliglivet: "Er det noe god frukt i dag?" Er det seier? Er det utvikling? Er det frimodighet?  I Joh. 15, 2 står det: Hver gren på  meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt. Ja, Gud er veldig interessert i meg og følger med.
Det kan være smertefullt, ja noen ganger direkte uforståelig å bli beskåret. Når vi beskjærer frukttrærne om høsten, da er det et sørgelig syn. Men neste sommer, når trærne er vokst til igjen, så ser vi den store forskjellen - istedenfor masse blader blir det frukt!

Kjære far i himmelen, takk for at du tar deg av meg. Hjelp meg til å holde meg nær deg, slik at det blir mere frukt for hver dag. Hjelp meg til å leve og vandre i Ånden. La meg være stille, når du bruker kniven og stole på din kjærlighet og visdom. Ja, la din vilje skje i mitt liv.

HERREN ER NÆR!

"La deres saktmodighet (milde sinnelag) bli kjent for alle mennesker! Herren er nær." Fil. 4,5

Det er så lett, når man er i hjemmets fire trygge vegger at man oppfører seg som det faller seg. Man skjefter på barna og tar igjen med samme mynt. Men kommer noen på besøk, da er man så vennlig og mild, selv om man egentlig er irritert.
Men forstår jeg dette: "Herren er nær!"- da blir situasjonen helt forandret. Da har det ikke noe å si lenger, hvem som er i nærheten, forat jeg kan vise min vennlighet, saktmodighet eller mildhet. Herren er her! Det er Ham jeg har å gjøre med! Og Han er her for å hjelpe meg, vise meg vei og noen ganger for å tukte meg. Det blir slutt med å være en øyentjener, og alt hva jeg gjør, kan jeg gjøre av hjertet og for Herren. Kol. 3, 22-24
For et herlig og alvorlig ord: "Herren er nær!"

Seirende bønn

For noen år siden fikk jeg dette gamle stykke som var temmelig falmet og "vellest". Prøvde å skanne det inn, men det var for slitt. Nå har jeg skrevet det på nytt (og fornyet språket litt) og vil gjerne dele det med andre. Måtte det bære rike frukter både i mitt liv og i andres!

Seirende bønn

Ingen tid til bønn – ingen tid til å søke Gud! Du bedrar Gud. ”Vil et menneske bedra Gud?” Det menes ikke alene penger, det menes bønn, kjærlighet og tjeneste. Det menes også din tid for Gud. Folk som ikke ber, er ikke i stand til å gjøre noe for Gud. Gud vil ha et folk som ber, og som ”tar fatt i alterets horn” og ikke slipper det før de vet at Gud har hørt deres bønn.

Da Jakob hadde sendt sin familie og sitt gods over bekken, kjempet han med Gud til daggry, og han vant. Hans bønner banet seg vei til Guds trone, og det kom svar. Engelen ville gå fra ham, men han sa: ”Jeg slipper deg ikke, uten du velsigner meg!” Og engelen sa: ”Du har kjempet med Gud og med mennesker og har vunnet.” 1. Mos. 32, 26-28.

Har du kjempet hele natten? Det er slike Gud velsigner og utgyter sin Ånd over, - folk som vil holde ut; og etter at de har holdt ut og kjempet, vi de ikke la Velsigneren gå før de har mottatt svar. Gud ærer bønner og Gud ærer folk som ber; og når de holder ut til daggry, vil himmelen åpnes, og de vil motta velsignelsen.

Når du går inn i ditt lønnkammer for å be, vil fienden søke å få inn den tanken at det er noe annet du bør gjøre; men vil du bli en seiervinner, må du seire over fristelsen, og Guds Ånd vil komme ned som honningdugg i din sjel. Da vokser din tro, og du vil kjenne Guds kraft strømme gjennom hvert ord du sier. Din bønn vil nå tronen, og Gud vil arbeide med sjeler.

Daniel var en bønnens mann, og ved tro stoppet han gapet på løver. Kongen ropte ned i hulen med sorgfull røst: ”Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse deg fra løvene?” Da ropte Daniel tilbake: ”Kongen leve evinnelig! Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap.” Dan. 6, 20-23. Han visste at Gud ville utfri ham. Og Gud vil utfri deg og sette deg fri, dersom du har tro til Gud.

Er troskanalene stoppet til når du ber? Kan hende du har talt i mot din neste eller ikke har vært trofast i hjemmet. Gud vil vi skal ha et åpent, rent hjerte for Gud og mennesker. Kan du åpne ditt hjerte for Gud og kjenne at alt er klart som himmelen, da har du adgang til Gud. Intet hindrer dine bønner, og ditt vitnesbyrd lyder med en myndighet som virker på syndere, fordi ditt liv stadfester det.

Gud vil at hans folk skal be til de får svar fra himmelen. Elias gikk opp på berget og begynte å be, og han sendte sin tjener av sted for å se ut mot havet. Han kjempet videre, og sendte sin tjener av sted andre gang for å se, men ingen ting var i sikte. Ble han mismodig? Nei, han ba med større tro enn noensinne, med ansiktet mellom sine knær, inntil tjeneren sa: ”Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger opp fra havet.” Det var nok for profeten Elias. Hans sendte sin tjener til Akab for å si at regnet kom. Og det tok til å regne, og det regnet og regnet. Og når du kjemper med Gud og vinner, vil Guds kraft begynne å falle.

Gud vil vi skal være brennende – eie en hellig ild som er gitt oss fra himmelen; et ansvar for sjeler som vil gjennomtrenge oss helt og sende oss ut for å vinne dem. Vi må ha byrde på vårt hjerte for sjelene, før vi kan be for dem. Å, om alle kristne kunne få en byrde i bønnen! Gud ville bevege deg, og du ville bevege Gud.

Vi tror på bønn – virkelig seirende bønn. Den sjel som ikke ber nok, mangler den virkelige kraft fra Gud. Jesus er vårt eksempel. Han gikk opp på berget og ba hele natten. Han ga oss et eksempel på bønn. Du kan ikke skyve Gud til side med en to-minutters samtale. Men du sier at du må vaske opp, eller du må passe forretningen. Stå opp en time tidligere, men skyv ikke Gud til side for ditt arbeid. Jesus Kristi evangelium er det største på jorden, det krever hele vårt liv.

Gud har ikke forandret seg. Han venter på å få gi svar på bønn. Før pinsedag ble det holdt bønn og lovprisning i ti dager, og tre tusen sjeler ble omvendt på én dag.  De fortsatte å be, til det en annen dag ble omvendt fem tusen sjeler og ”en stor mengde av prestene ble lydige mot troen”. Ap.gj. 4. og 6. kapittel.

Gud venter på å gi svar på virkelig bønn i dag, slik som i gamle dager. ”Be, så skal dere gis, let så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere!” Matteus 7,7. ”En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.” Jak. 5,16.

Nasjonene behøver å vekkes opp. Intet annet enn en dyp og gjennomgripende frelsesbølge kan redde nasjonene fra den skjebne som de hurtig driver imot. Det er bare bønn som kan holde tilbake korrupsjonsstrømmen og stormen av den store trengsel, så sjeler kan bli rede til å møte Herren.

Vantro bibelkritikk, den nye teologi basert på utviklingslæren, griper om seg som en pest i skoler og kirker, og fornekter Bibelens fundamentale fakta og frelse. Det er den verste form for vantro, en av korsets største fiender. Vi går inn i de siste mørke dagene av denne tidsalder. Kirkenes avvikelse fra hellighet og sannhet tiltar hurtig. Kløften blir større og større. Vi står like foran kristenhetens frafall under syndens menneske som skal styre verden med jernhånd, Antikristen, som kommer.

Ethvert Guds barn vet at vi er like ved daggry av Herrens komme. Verden synker dypere og dypere i forfall og synder av verste slags kjent siden syndfloden og siden Sodomas og Gomorras synder; og terror og Guds straffedom vil ramme denne verden.

I dag trenger menneskene å be mer enn noen gang. Vi tilskynder alle Guds barn å be om at Gud vil utgyte sin Ånd. Først må du selv søke Gud, dersom du trenger det. Bli så istandsatt til å be for andre, og du vil motta den største velsignelse som kan gis et menneske. Da vi Gud hjelpe deg med dine egne bekymringer og vanskeligheter.

Først må vi ærlig og oppriktig søke Gud i vårt lønnkammer. Jesus sa: ”Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne deg i det åpenbare.” Matt. 6,6. Hans ord svikter aldri.

Det er et av de største privilegier i verden å be for andre. En skulle be minst tre ganger daglig for Guds barn og for fortapte sjeler. Det er millioner av sjeler i mørke i dag.

Denne virksomhet ble grunnlagt og er bygget opp ved bønn. Bønn er hemmeligheten ved vekkelser. Det har vært en uavbrutt vekkelse i denne menighet. Det har vært noen som ba mens andre sov. Det har vært seiervinnere, alene med Gud. Når det er bedt om forbønn for syke eller ufrelste, hører du ikke én person be, men du hører Guds folk be samdrektig – lik lyden av mange vann. Behøver du en vekkelse i din kirke? Så begynn å be og få andre til å be sammen med deg.

Det er stort behov for vekkelse over verden. Gud kan igjen sende vekkelse som svar på bønn. Mange steder i verden har små flokker begynt å samle seg til bønn. Brev vi mottar meddeler at mange hungrer etter et dypere samfunn med Gud og etter hele Guds ord.

Bare en ny stor verdensvekkelse kan vekke den sovende menighet av i dag til å forberede seg til Menneskesønnens komme. Gud sendte den underbare utgytelse av Ånden i 1906 etter den store vekkelsen i Wales. Den har fortsatt i mange år, og den modner den dyrebare grøde, ”for Herrens komme er nær.” Jak. 5, 7. 8.

Gud vil ha et folk som ber og kjemper, da vil sjeler bli frelst. De som ikke kjenner nød for sjeler, trenger å søke Gud og få ”den første kjærlighet” tilbake i sine hjerter. La oss innvie oss og se store ting skje i dagene som kommer!

Dersom du er trofast i bønnen, blir du delaktiggjort i sjelers frelse. Bær Guds trofaste arbeidere fram i alvorlig bønn for nådens trone. Be for all virksomhet i fengslene, på gaten, havnene, hospitalene, i anstaltene, hvor sjeler dør uten håp og uten Gud; der trofaste arbeidere gir trøst og oppmuntring til dem som er stengt ute fra verden på grunn av sykdom og lidelse. Be for spredningen av bladene og traktatene, som gir hjelp og trøst til tusener.  Og Jesus vil på den store dag gi deg din del av lønnen.

Gud svarer vidunderlig på bønn ved at evangeliet utbredes, sjeler frelses og Guds rike får fremgang. Bladene spredes over hele verden, og folk som leser dem sender begjær om forbønn.

Gud har besvart bønner for tusener av mennesker. Brev som beretter om bønnesvar, beviser at Daniels Gud fremdeles svarer på bønn. Vi får hundrevis av bønnebegjær og mange er om frelse og helbredelse. Bønnebegjærene blir opplest for Guds folk som ber alvorlig om at Gud må hjelpe de syke, de ufrelste og dem som søker mer av Gud og de dypere erfaringer. Brev kommer til Den Apostoliske Tros kontor fra alle steder på kloden. Det er resultatet av de bølger av bønn som stiger opp til Gud og virker hunger i folks hjerter.

Bønn er menighetens kraft. Patriarkene, profetene, apostlene, martyrene og Guds menn var mektige i bønn. Bønn er hemmeligheten ved vekkelser. Da Sion var i barnsnød, fødte hun. Vekkelser er nedbedt – ikke opparbeidet. Bare Guds kraft kan overbevise om synd; især i disse siste dager, da hjertene er så harde og menneskene synes å være så fjernt fra kjærlighet til sannheten. Bare Guds Ånd kan bryte opp øde land og virke omvendelse fra synd.

I 1906 begynte det en vidunderlig vekkelse på Stillehavskysten – ”Sildigregnet”, utgytelsen av den gamle tids kraft, og den har spredt seg til mange land. En mengde sjeler er blitt frelst og helliggjort og døpt med den Hellige Ånd og ild (Ap.gj. 2, 4.) bevitnet med underet: å tale i andre tunger, etter som Ånden gir å tale. Den gamle tids tro og kraft er gjenopprettet. Mirakuløse helbredelser har skjedd ved Jesu navn. Gud har gjonopprettet den gamle tids enkle tro og gitt den hellige Ånds dåp tilbake til menigheten tross stor motstand.

Bønn er hemmeligheten – seirende bønn. Vi er midt i en underfull vekkelse. Hver kveld kommer det sjeler til alteret og blir frelst, og mange blir helliggjort og døpt med den Hellige Ånd. I over femti år har det vært en fortsatt vekkelse i denne virksomhet, fordi det har vært de som har kjempet med Gud i sine lønnkammer. Et stort antall mennesker er forenet i tro og bønn.

Mange er i sterk grad blitt påvirket gjennom Guds folks bønn. Vi ber om at denne åndelige brann og denne kamp for nådens trone må gå videre ut, inntil Guds mektige nærvær blir åpenbaret, og hjerter over alt i fortvilelse vil rope ut til Gud om nåde mens nåde er å få.

                                     ___________

            

Den sjel som nær Jesus vil leve

er den som i bønnen vedblir;

tross tid for hver dag det vil kreve,

det er det som fra sorger befrir.

Gud ser etter folk som vil bede,

frimodig vil kjempe i lønn.

Hvem vil nå av Herren seg lede 

og be til de svar får på bønn.

Å, gi det var flere som ba!

For bønnen kan berge bortta;

de berge av tvil i hast svinne vil,

hvis ustanselig, broder, du ba.

                                        

ALL VÅR SORG

1. Pet. 5, 7 "Og kast all deres sorg (bekymring) på Ham, for Han har omsorg for dere."

For noen trøstefulle ord! Vi trenger ikke å være bekymret for noe! Tynger sorgen hjertet vårt, så er det bare å kaste den på Ham, for Han har jo omsorg for oss! Men er det slik i virkeligheten? Ønsker jeg virkelig å kvitte meg med all bekymring, eller er det en del av min livsstil? Noe som gjør meg interessant? 

Det er absolutt nødvendig å kaste alle våre byrder på Ham for å kunne løpe på banen.   I Hebr. 12, 1 står:  "Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender." Det hadde vært helt utenkelig for en idrettsmann å bære tunge byrder under et løp - nei tvert imot - til å med klærne er så lette og praktiske som mulig. Ser man bekymringer som en brems eller hindring, ja, som synd, da blir det lettere å forstå at vi må kaste den fra oss. Hvorhen? I søppelkassen? Nei, på Jesus som har omsorg for oss og gir en varig fred. Fil. 4, 6-7 "Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting deres begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og  deres tanker i Kristus Jesus."

Og så har vi Jesu egne ord i bergprediken. Matt. 6, 25-34 "25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! 31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." Her kan vi se at bekymringer er vantro, som er en alvorlig synd. Gud vil at vi skal stole helt på Ham, akkurat som et lite barn stoler på sin jordiske far. Han vil ikke svikte eller skuffe oss!

Takk, kjære Far i himmelen, forat du har omsorg for meg. Takk for at du har fridd meg fra mine tunge byrder. Hjelp meg til alltid å søke ditt rike først og din rettferdighet, ikke for tilgiftens skyld, men av kjærlighet, fordi du elsket meg først! Amen.

Guds fulle rustning - 2. del

Bildet som blir brukt i Ef. 6, 10-18 er av en romersk soldat i kamputrustning, noe som  kan være litt vanskelig å forstå for oss som lever i en helt annen tid. Det var en beskyttelsesdrakt for en nærkamp. Vi kan i stedenfor tenke på en motorsyklistdrakt: hjelm med visir, skinnjakke og -bukse, nyrebelte, støvler, hansker - alt dette skal beskytte en motorsyklist i tilfelle ulykke og nærkontakt med hindringer. Uansett - så er det bare et bilde. Men bilder gjør livet mere anskuelig - for det er virkelig krig i våre liv: mellom Ånd og kjød, mellom lys og mørke, mellom godt og ondt, mellom følelser og tro, mellom sjel og ånd, osv. Bilder gjør at det er lettere å tro- man kan se seg selv med troens øyne (visualisering): "Har jeg i dag Guds fulle rustning på?" - nesten som en sjekkeliste.

Hvorfor skal vi ha på oss Guds fulle rustning? 

Ef. 6, 11: "Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan være i stand til å stå imot djevelens listige knep."

Vers 13: "Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting (ha overvunnet alt)."

Det handler altså om seier, styrke, stå imot og om å bli stående. Gud vil at vi skal være hode - ikke hale! Det er Guds rustning, men vi må bruke den. I Romer 16, 20 står det: "Og fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter." Jesus hadde jo allerede knust Satan, da han døde på korset, - og nå er vi soldater i Hans hær.

Kol. 2, 15: "Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset." ! 1.Kor. 15, 57: "Men Gud være takk, som gir oss alltid seier (fører oss i triumftog fransk overs.) ved vår Herre Jesus Kristus."

Å ha på seg Guds fulle rustning betyr at vi har en levende tro på seier over Satan, over synden, over verden,  over kjødet og over min personlighet (min sjel). Det høres ut som store ord, men det er troens ord: "Jeg trodde, derfor talte jeg" 2. Kor. 4,13. - Her trenger vi formaningen:  "og be hver tid og stund...."!

Aktiv og passiv

Når vi betrakter rustningen, så er det noen deler som brukes aktivt, mens noen andre blir brukt passiv. Hjelmen, belte og brynje er for å beskytte, mens støvlene, sverdet og skjoldet er aktive i kamp.  Begge  deler er like viktige.

Tenk på støvlene - de kan brukes til å løpe mot fienden, sparke, men også til å flykte i ulendt, ofte ukjent terreng. Slik også i våre liv: Vi er ikke alltid sterk nok til aktiv kamp, da gjelder det å flykte, eller snu seg vekk. Det står flere steder om å fly: Fly ungdommens lyster, fly pengekjærhet,  fly fordervelsen i verden, fly hor, fly avgudsdyrkelse osv. Men så står det også: Jag etter kjærlighet, etter fred med alle, etter rettferdighet, tro, gudsfrykt, tålmodighet, saktmodighet osv. Fredens evangelium fører til kamp - men det er en kamp som må til for å kunne stå på den onde dag!

Hodet må beskyttes spesielt - både med hjelmen og med skjoldet, fordi her ligger vår personlighet og  våre tanker. Her er den onde spesielt interessert i å ødelegge, slik at vi ikke er i stand til å tjene Gud på den mest velsignede måte. Pilene hans kan være: mindreverdighetstanker, frykt, stolthet, innbilskhet, kritikk, hat osv. Mange har blitt bundet av Satan. Men tenk -  hjelmen heter "frelsens hjelm". Jesus er alltid nær for å frelse, løse og helbrede smerte. Det finnes vel ingen bedre beskyttelse og hvile enn Guds kjærlighet til sine barn. Men for å kunne forbli i denne velsignede tilstand, må vi framfor alle ting bruke troen skjold, slik at vi med den kan slukke alle disse brennende pilene, og istendenfor overgir oss helt i Guds hender.

Vers 18 "idet dere til enhver tid ber i Ånden med all bønn og påkallelse og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for de hellige".  I bønnen får vi kreftene, forblir våkne og vokser åndelig sett.

Minnestund - ettertanke

I dag var jeg i  begravelsen til en dyrebar søster i Herren som fullendet sitt løp etter å ha tjent Ham i nesten 80 år. I minnestunden ble det sagt mye godt om henne og savnet kom klart til uttrykk, men alle gledet seg over at hun nå er hjemme hos Jesus. Spesielt ble det nevnt hennes takknemlighet og gode humør helt til siste dagen. Tenk, å få lov til å være glad og takknemlig helt til slutt! Det er også mitt inderlige ønske og håp!

Det ble sunget en sang som alltid rører mitt hjerte og gir meg et enda større ønske om å være god mot mine nærmeste, og også mot alle:

Kort er vår dag, det kvelder, akk, så fort!

En stakket stund – så er vår reise gjort.

Vær derfor god og mild mot alle dem

Du vandrer med på pilgrimsveien frem.

De gode hender som deg tjente tro,

En dag du ser i dødens hvite ro.

Sett pris på dem, mens det er tid – husk på:

Snart kan de gode hender fra deg gå!

De hjerter som oss aller nærmest står;

En dag de hjerter ikke mer slår.

Å, rekk dem dine blomster før de dør;

Du vet jo selv hvor godt litt blomster gjør.

De føtter som går samme pilgrimsvei,

Om ei de holder samme skritt som deg,

Om de går feil på veien steil og trang;

Husk at du selv gikk feil så mang en gang!

Å finne brist og mangler er så lett.

Men late som om man har ingen sett,

Se, det er kunsten, lær den, glem den ei:

Og gjør mot andre som Gud gjør mot deg.

Guds fulle rustning

Efeserbrev 6, 10-18 - For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan være i stand til å stå imot djelvelens listige angrep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet.. 

Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan være i stand til å stå imot på den onde dag, og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting.

Stå derfor fast, med sannheten ombundet om livet, iført rettferdighetens brynje og ombundet på føttene med den beredskap (villighet) til kamp som fredens evangelium gir. 

Grip framfor alt troens skjold; med det er dere i stand til å slokke alle de brennende pilene fra den onde. 

Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 

Og be hver tid og stund med all bønn og påkallelse i Ånden! Og slik skal dere være våkne med all utholdenhet og påkallelse for alle hellige...

Guds fulle rustning består altså i sannhet, rettferdighet, kampvillighet, tro, frelsesvisshet, kunnskap  i Guds ord og utholdende bønn i Ånden. Det må ikke være noe svakt sted i rustningen, derfor er det viktig å ha det klart for seg, hva det enkelte betyr. Det dreier seg om åndelig krigsføring. 

Er jeg en "stille og fredlig" kristen, uten noe spesielt mål eller sterkt ønske om seier over synd (overvinne alt), bare fornøyd med at mine synder er forlatt, og at jeg er et Guds barn, da er nok dette tema ikke så aktuelt. Men med en gang jeg begynner å søke Gud i bønn om renhet, helllighet og fullkommen seier, da begynner det å bli motstand i åndeverdenen. Satan prøver med all makt å få meg bort fra det, idet han sender sine brennende (giftige) piler (fristelser) som kan være motløshet, lathet, stolthet, hovmot, urene tanker, forfengelighet osv. Derfor står det: "Framfor alt grip troens skjold" - troen på all Guds ord, troen på seier over synden, troen på at Jesus vil gi meg all kraft jeg trenger. Jesu dyrebare tro er den største makt som eksisterer. Det er også viktig å forstå at fristelse ikke er synd. Synd blir først født, når jeg innvilliger i fristelsen. 

Sannhet og rettferdighet er grunnpilarene i et kristent liv. Satan må aldri kunne få makt over meg ved at jeg har uoppklarte saker i livet. Skulle det være noe, så må jeg øyeblikkelig rense meg og be om tilgivelse, ja, det kan være nødvendig med en skikkelig omvendelse!
Beredskap til kamp som fredens evangelium gir er også en viktig formaning. Man har så lett for å gå minste motstands vei. Paulus formaner Timoteus: "Strid troens gode strid!" Når det er krig kan man ikke forvente, at alt er bare hyggelig og koselig. 
Ta frelsens hjelm! Hodet må beskyttes på en spesiell måte, derfor er det viktig at jeg er helt trygg og viss på at Jesus har frelst meg, da han døde for meg på korset, og at han forsetter med å frelse meg ved sitt liv (oppstandelsen). Vi er hans verk som han har lovet å fullføre!
Grip Åndens sverd som er Guds ord! Det er så viktig å være kjent i skriften, for hvordan skulle jeg ellers kunne bruke Åndens sverd? Satan fristet Jesus med å si: "Det står skrevet." Men Jesus svarte igjen: "Det står atter skrevet!" La oss være ivrige til å lese Guds ord og grunne over det!
Og til slutt: Og be hver tid og stund med all bønn og påkallelse i Ånden! Og slik skal dere være våkne med all utholdenhet og påkallelse for alle hellige ... Det var også Jesu ord: "Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse!" Bønn for meg selv og andre er den beste måten å holde meg våken på! - Altså være i konstant vekkelse! Må Gud gi nåde dertil. 

ALLTID!

I 1. Tessalonikerbrev 5, 15-18 står det om noen ting som vi skal gjøre alltid:

-- jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. Vær alltid glade! Be uavlatelig (uten opphold)! Takk for alt!  For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.

Det virker helt umulig, når man leser dette. Men siden det står, at dette er Guds vilje for oss, så må det være mulig! Jeg har på ingen måte kommet så langt, men jeg lengter etter det, og det er også grunnen til, at jeg skriver om det. Vil man komme videre på et område, så må man grunne på og arbeide med det i tankene. Men hva skal man gjøre for å komme så langt? 

Først må det være vår daglige bønn, at hjertet blir fylt med den hellige Ånd. Han er både veilederen og kraften. Det er kun gleden som Ånden gir, som er sann glede. Det står ikke at man skal smile alltid, noe som er helt unaturlig, men at man alltid er glad - en sinnstilstand å være i. Det er ikke følelsene som bestemmer, men troen på Guds ord. Takknemlighet er også en sinnstilstand, men det er viktig å takke med ord også. Det fødes tro i hjerte, når man takker for noe, før man føler for det. Dessuten skapes det en harmonisk atmosfære av takknemlige ord. Når man lever i denne sinnstilstand over lengere tid,, så blir det etter hvert vår natur. 

Men hva med bønn uten stans? Vi har jo våre jobber og tankene er opptatt. Da gjelder det samme: det må være en bønnens-sinnstilstand man er i. Med en gang det er mulig, så er man tilbake hos Gud - som en strikk, når man slipper den. Her gjelder det å være trofast og utholden! Det er så mange forstyrrelser og lystene som drar en i en annen retning. Vi har i dag enorme muligheter til underholdning som trekker tankene bort fra Gud og stjeler vår kostbare tid. Internett har blitt en nødvendighet, men måtte Gud gi oss nåde, at det ikke blir til en forbannelse, men kun blir brukt til nytte og velsignelse. 

Det er nødvendig med stillhet og ensomhet. Jesus taler om lønnkammeret. Selv om man bare har kort tid til "lønnkammerbønn", så er det helt nødvendig for å kunne være våken og trofast. 

Jeg tror at bønn er selve nøkkelen i det åndelige liv. Jeg vil bøye meg i støvet for lunkenheten på dette område. Må Gud gi meg nåde til å vise stor iver og selvdisciplin i hverdagen.

Jeg har planer om å skrive mer om bønn - både gullkorn og gamle stykker som jeg har samlet. Må bare finne ut av, hvordan jeg skal gjøre det teknisk sett. Jeg tror, at det er på tide med en skikkelig gammeldags bønnevekkelse blant de oppriktige troende. Tiden blir bare mørkere og mørkere, derfor må vi bli mer og mer lys og salt. Vi må være brennende i ånden!
Må Gud gi nåde dertil!

DERE ER DYRT KJØPT!

I går snakket vi om hvor viktig det er å trene regelmessig. Både jogging, styrketrening og annen fysisk aktivitet. Da kom det til meg, at det står to ganger i 1. Korinterbrev at vår kropp er et tempel for den Hellige Ånd.

1. Kor. 6, 19-20 - Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!

Tenk hvor mye templet betød for jødene! Vi må også ta godt vare på kroppen vår, både når det gjelder trening, sunn mat, nok hvile og frisk luft, slik at "templet" er i best mulig tilstand, så lenge vi er her på jorden. Bare ikke gå for langt, det må ikke bli en hovedsak eller "vekke begjær". (Rom 13, 14 Men ikle der Herren Jesu Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!) Det er jo innholdet - den Hellige Ånd - som er det viktige! Men Ånden vil gi oss visdom til å skille. En av Åndens frukter er jo avholdenhet - selvdisciplin. Det er også interessant at det står i denne sammenhengen: La legemet være til ære for Gud! De fleste vil jo helst at kroppen er til ære for en selv eller for andre mennesker. Men er vi opptatt av å søke Guds ære, da kommer våre behov i andre rekke og blir ofte overflødig. 

Vi lever i en veldig vanskelig tid med mye umoral, utukt og skamløshet. La oss være hellige og rene både på kropp, sjel og ånd!

Han er sannelig oppstanden!

Lukas 24, 34 - Herren er sannelig oppstanden, og er sett av Simon!
Hvordan er det i mitt liv? Er Han virkelig oppstanden? Har jeg sett Ham? Når det er en vanskelig situasjon i hverdagen, hvordan reagerer jeg? Før kvinnene og disiplene hadde møtt den Oppstandene var deres reaksjoner så som gråt, sorg, redsel, forferdelse, tvil, vantro. Etter at de hadde møtt Ham, den Levende,  ble det slik: ... de skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede og sprang for å forkynne det til disiplene, de grep om føttene hans og tilba, det brant i hjertene deres da Han talte til dem på veien. Slik er det også nå: Når jeg virkelig tror på at Jesus er oppstanden og at han lever i meg, så fylles mitt hjerte med stor glede og gudsfrykt, iver til å forkynne det for andre, ydmyk tilbedelse og det brenner i meg når Skriften blir åpenbaret. Han vil også mer og mer åpne min forstand, slik at jeg kan forstå Skriftene. Lukas 24, 45.
Romer 6, 4-6 og 8-12 Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, forat liksom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi blitt forenet med Ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med Hans oppstandelse, da vi jo vet dette at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham forat syndelegemet skulle bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden....Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham, fordi vi vet at etter at Kristus er oppstanden fra de døde, dør Han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over Ham; for sin død, den døde Han en gang for synden, men sitt liv, det lever Han for Gud. Slik skal også dere akte dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster...

Dette er herlige ord: Mitt gamle menneske (mitt kjød eller onde menneskenatur) ble korsfestet sammen med Jesus, slik at jeg ikke lenger trenger å tjene synden. Og i oppstandelsen har jeg fått muligheten til å leve et helt nytt liv. Ikke forbedringer (det er som å lappe et gammelt stoff), men et helt nytt liv - Kristuslivet!

Påskebudskapet er virkelig et herlig budskap! Først tilgivelse og rettferdiggjørelse og så frihet fra kjødet, synden og satan! Høyt lovet være Gud og vår kjære Herre Jesus Kristus!

Han er oppstanden, halleluja

Han er oppstanden, halleluja! Lov Ham og pris Ham, halleluja!

Jesus, vår frelser, lenkene brøt, Han har beseiret mørke og død.

Lov Ham og pris Ham, vår Frelser og venn!

Han som gir synderen livet igjen!

Halleluja! Vi skyldfrie er.

Halleluja! Vår frelser er her.

Tre dager dødens fange Han var, før Han sto opp, og seiren var klar. 

Tvers gjennom gravens stengsel Han gikk. Frelse og fred ved Jesus vi fikk.

Engelen ropte: Frykt ikke mer! Han som du søker er ikke her. 

Se, der er stedet, hvor Han ble lagt. Han har stått opp, som selv han har sagt.

Gå og fortell at tom er Hans grav. Livet han vant, da livet Han gav.

Gav det for oss og kjøpte oss fri. Frelse og fred Han alle vil gi.

Bernhard Kyamanywa

Det var nåde ifra Gud den hele vei

   

Når jeg i de stille stunder ser tilbake, 

minnes med- og motgang livet har meg brakt.

Størst blir prøvelsene Jesus lot meg smake,

dem med kjærlig hånd han i min vei har lagt.

Til fred ble meg det bitre -

du dro meg opp til deg.

I fryd må hjerte sitre;

det var nåde ifra Gud den hele vei.

Jeg tror sikkert også du må si det samme,

Jesus var deg nær da du var stedt i nød,

og med gråt i stemmen må du ofte stamme  

disse ord som før en gang fra jorden lød:

Du som i Guds smeltedigel deg befinner;

vær tålmodig i hva Gud på deg har lagt.

Gullet glødes må i ilden til det skinner.  

Du må dannes her til evighetens prakt. 

Han har lovet når du prøvet blir her nede;

kraft og styrke så du prøven kan bestå.

For sin skjønne himmel vil han deg berede,

så du kan blant frelste for hans trone stå.

Det er denne sangen som har gitt meg inspirasjon til navnet på bloggen. Det er velsignet med "stille stunder", hvor Gud kan tale til oss. Og når vi ser tilbake (rett forstått), så kan vi se Guds nåde og godhet som har vært så rikelig over livet. 

Jesaja 38, 17  Se, til fred ble meg det bitre, ja det bitre. I kjærlighet har du fridd min sjel fra fordervelsens avgrunn, for du har kastet alle mine synder bak din rygg.