En konges brud

Nå har vi hatt flere bibeltimer angående Den Hellige Ånd og hans virkninger, og det er følgende temaer vi har gått igjennom:

• -          Hvem er Den Hellig Ånd

• -          Hvordan blir den Hellige Ånd beskrevet i skriften

• -          Hvorfor trenger vi den Hellige Ånd

• -          En tjeneste i Ånden

• -          Åndens nådegaver

• -          Be i Ånden

• -          Åndens ledelse

• -          Vandre i Ånden

• -          Hvordan få tungemålsgaven

Egentlig er det ikke ende på, hvor mye vi kunne høre og tale om dette temaet. Men hva er selve saken eller den egentlige, dype grunnen til at vi har fått del i Den Hellig Ånd? Jeg har tenkt en god del på dette i det siste, og har kommet fram til at grunnen er at Gud har utvalgt oss til sin Sønns brud. 2 Kor. 1, 22 ”Han som og satte sitt innsegl på oss og ga oss Ånden som pant i våre hjerter.” Har fått forklart at ordet pant på hebraisk har samme betydning ordet forlovelsesring. 

Jeg hørte nylig en tale, hvor det ble beskrevet et jødisk bryllup og sammenlignet med vårt forhold til Jesus. Må si at det åpnet mine øyne og gitt meg større forståelse av flere ting som står skrevet. Jesus selv bruker jo eksemplet om bryllup flere ganger f. eks. i lignelsen med de kloke og dårlige jomfruer (Matt. 25, 1-13). Også Paulus sammenligner Kristus og menigheten med et ekteskap.  Ef.6,22-33, 2. Kor. 11,2

Slik foregikk et jødisk bryllup i Jesu tid (og til dels ennå i dag) i enkle trekk:

-          Brudgommens far arrangerer det hele. Han velger bruden. Brudgommen godkjenner det (er enig). Gud velger oss, bruden, og Jesus godkjenner valget. Vi er utvalgt. Joh. 15,16 og 10,28, 1. Pet.2,9

-          Så blir ekteskapspakten for bruden satt opp, som et løfte til bruden at den skal fullbyrdes. I vårt bryllup med Ham er det opprettet en ny pakt, nedskrevet i Guds ord til oss som hans brud. 2. Kor. 3, 5-6

-          I et jødisk bryllup ville de nå bryte brødet og drikke av kalken som en besegling av kontrakten.  Da Jesus ved det siste måltidet brøt brødet og ga dem kalken til å drikke (som er den ny pakts blod) forseglet han pakten med sitt blod. Matt. 26, 27-29, Luk. 22, 14-20.

-          Brudgommen betaler nå prisen og viser dermed sin kjærlighet til sin brud. Jesus betalte prisen for oss på korset, og det viser oss som hans brud, at det ikke finnes noen større kjærlighet, enn at han har lagt ned sitt liv for oss. 1. Kor. 6, 20 Joh. 15, 23.

-          I et jødisk bryllup ville brudgommen nå holde en tale, en deklarasjon – et løfte til sin brud, at han nå vil forlate henne, men at han vil komme igjen. Slik også med oss: Talen til Jesus, hvor han forteller at han skal forlate disiplene, men at han skal komme igjen. Joh. 14, 1-3

-          Brudgommen forlater bruden, forlovelsen er beseglet og han går til sin fars hus og tilbereder et sted for henne. Han bygger på et rom inntil sin fars hus. Når Jesus sier: ”Jeg går for å berede et sted for dere.” Da beskriver han denne skikk – å lage et rom for bruden – hans brud. Joh. 14, 1-3

-          Faren er den eneste som vet dagen og timen, når brudgommen kommer tilbake til sin brud. Faren gjør det kjent, når tiden er inne. Mark. 13, 32-33 Brudgommen vil på denne tiden gi bruden kjærlighetsgaver. Akkurat som Jesus gir sin brud kjærlighetsgaver: evig liv, fred (jeg gir dere fred, ikke som verden gir). Brudgommens far gir også gaver til bruden(utstyr eller arv). Vi har fått den Hellige Ånd som gave. Disse åndelige gaver er fra Faren til oss - i vårt nye liv i Ham og med Ham. Joh. 14, 16-17 og 2. Kor 1, 21-22, Gal. 5,22-23

-          Nå tar bruden et rensende bad (Mikveh = hebr. ord for dåp). Det er dåpen i den Hellige Ånd som renser og helliggjør oss og gjør oss rede for vår brudgom, når han kommer igjen. Apg.1,4

-          I et jødisk bryllup vil nå brudens ugifte venninner komme og tilberede lys for brudgommen som kommer som en tyv om natten. Vi også forbereder vårt bryllup i det vi lar lyset vårt skinne, ikke skjule det under en kjeppe (bekjenne Jesu navn) og samler olje i lamper og kar (leve og vandre i Ånden), slik at vi er rede for brudgommen som kommer som en tyv om natten. Matt. 25, 1-13

-          Når brudgommen kommer, løper hans venner i forveien og roper med et høyt rop at brudgommen kommer. Og dette ropet er lyden av en trompet (shofar, ramshorn). Denne lyden er så kraftig, at du ikke kan unngå å høre den. En fantastisk, triumferende lyd: Han kommer! Og for oss: Når vår brudgom kommer, da skal det bekjenntgjøres med lyden av en trompet, av en overengels røst: Se, brudgommen kommer! 1. Tess.4,16-17- 1.Kor. 15, 51-52.

-          Når så ropet lyder, da kommer brudgommen som en tyv om natten og tar med seg bruden som er beredt. Vår brudgom, når han kommer, skal rykke opp (rive til seg) bruden i en time som ingen vet. Luk. 17, 34-36.

-          Det er nå at brudgommen tar med seg bruden til det sted som han har beredt. Og så skal bryllupet feires i 7 dager.  Når Jesus henter oss og tar oss til det sted han har beredt, da skal vi feire bryllup i 7 år (7 er fullkommenhetens tall).

Har du noen gang tenkt på at Jesus lengter etter å komme tilbake og hente sin brud? Han sa til disiplene: ”Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider.” Luk. 22,15  Hvor mye mer nå!

Alle som tilhører Jesus er hans brud, hans legeme, hans brødre og søstre. Det er mange forskjellige bilder, men det går ut på det samme – at vi for alltid skal være sammen med ham, som vi elsker. 

Jesus elsker og beskytter sin brud (Jak. 4,5), men alt i Guds rike må prøves om det er ekte. Derfor har vi mange prøvelser. Satan får lov til å friste oss, men ikke over evne. 1. Kor. 10, 13. Gud følger nøye med. Han har gitt oss åndelige våpen (det er også gaver fra Gud) at vi kan stå i mot både synd og åndsangrep.  Ef. 6, 10-18. Og han har gitt oss en utvei, når vi faller. 1. Joh. 1,9.

Snart – veldig snart – kommer Jesus igjen. Basunen lyder, brudepikene lyser opp veien – bruden har gjort seg rede. Har du?

1. Herren nå i disse dager taler ved sitt troens ord

til de sjeler som vil høre. Dem han nå ved hånden tar.

De skal føres ved hans høyre til hans helligdommer inn,

Herrens herligheter skue, få hans lover i sitt sinn.

2. Stille føres de fra larmen inn på korsets smale sti,

møtes der i Åndens samfunn, blir til ett ved Kristi liv.

Hjertet blir så mykt og bøyet over denne nåde stor,

og den lykke der de finner, har ei hjem på denne jord.

3. Det er Ånden som nå samler Kristi brud til reisen hjem.

Hun må lære rett seg skikke i sitt nye hjem og kall.

For et fattig barn av støvet, født i synd og trelldoms åk,

var hun da han henne valgte til ham selv i eie få.

4. Stille under kors og stormer, av hans skam og skjensel skjult,

får hun Guds natur, den rene, kledes i et kong’lig skrud.

Synd og trellelivets vaner renses helt fra hennes liv.

Rettferds liv og guddoms dyder får hun fra sin brudgom sendt.

5. Mere fritt og lett hun løper alt som dagene nå går,

og hun føres bort fra verden, så hun større hvile får.

Alt hva hun av skatter finner, gjemmes skal til bryllups dag.

Da hun herlig skal seg pryde, føres frem for Kongens far.

6. Så en dag, som tyv om natten, kommer Brudgommen her ned,

og sin brud ved hånden fatter, fører henne til sitt sted.

Død og grav, ja bånd og fengsel slippe da sitt bytte må.

Ingen kan da Kristi attrå trosse eller imotstå.

HV 39 Thorleif Hansen

Denne sangen beskriver dette tema på en fantastisk måte. Jeg synger den ofte inn i meg og gleder meg over framtiden. 

Vi har en Far i himmelen som elsker oss

Mange har denne falske forståelse at Gud, vår Far, er en streng person, og at det er bare Jesus som elsker dem. Dette er en djevelsk forvrengning av sannheten. Det var Faderens kjærlighet som sendte Jesus for å frelse oss fra våre synder. Jesus sa til sine disipler: ”Faderen selv elsker dere.” (Joh. 16,27). Han sa også til dem at når deres himmelske Far gir fuglene mat og kler blomstene, så ville han helt sikkert også ha omsorg for dem. Det var ingen grunn for dem å være bekymret, fordi deres himmelske far kjente alle deres behov. (Matt. 6, 26-34)

Han sa også til dem at siden jordiske fedre visste, hvordan de skulle gi gode gaver til sine barn, så ville deres himmelske Far helt sikkert også gi gode ting til sine barn. (Matt. 7,11)

Du vil kanskje si at alt dette er helt grunnleggende. Allikevel er det ofte slik, at når vi kommer til Gud i våre bønner, så tror vi ikke virkelig at Gud vil gi oss det vi ber om, fordi vi ikke er sikker på hans ømhet, kjærlighet og faderlig omsorg for oss.  På denne måten begrenser vi Gud ved vår vantro. Er du virkelig overbevist om at når du ber, da snakker du til en elskende Far, som gleder seg over å høre deg og som har omsorg for deg?

Noen har kanskje følelsen av at Gud bare vil høre dem, når de er modne helgener. Hvordan er det med en jordisk far? Om han har flere barn, hører han da mer på sin 20 år gamle sønn enn på sin 3 år gamle datter? Sier han til sin lille datter: ”Du er for ung til å snakke til meg, jeg kan ikke høre på deg?” Helt sikkert ikke. Tvert i mot, faren hører nok mest på de yngste barna enn på de eldste. Slik er det også med Gud.

Han sier: ”Alle skal kjenne meg (som far), fra den minste (yngste) til den største (eldste)” Hebr. 8,11. Legg merke til at den yngste er nevnt først!

Selv om du har blitt født på ny bare i går, så kan du frimodig komme til Gud og si: ”O Gud, du er min Far, og jeg er ditt barn. Og derfor har jeg en rett til å snakke til deg.” Dette var måten Jesus oppmuntret disiplene sine på å gå til Gud i bønn.

Hver gang når vi ber, må vi nærme oss Gud som en far - en som elsker, har omsorg og som er interessert i oss. Bare på denne måten kan troen oppstå; og uten tro er det til ingen nytte å be i det hele tatt.

Gud er en god Gud. Han gleder seg over å gi gode gaver til sine barn. Bibelen taler om i Salme 84, 12: ”Han nekter dem ikke noe godt, de som vandrer i uskyld (oppriktighet)”.  I Salme 37, 4 står det: ”Gled deg i Herren, og han vil gi deg, hva ditt hjerte attrår.” Disse løfter i det gamle testamentet er støttet, bekreftet og forsterket av Jesus i det nye testamentet, sammen med mange andre løfter.

Dette er grunnlaget for vår tro – den bevisste anerkjennelse av Gud som vår elskende far.

Zac Poonen

Oversatt  fra  ”Word for the Week” - 05 April 2015 - http://www.cfcindia.com

ANDRE KAN, DU KAN IKKE!

opprinnelig tittel: Others May, You cannot

Hvis Gud har kalt deg til virkelig å bli som Jesus i hele din ånd, da vil Han dra deg inn i et liv med korsfestelse og ydmykhet, og legge på deg slike lydighetskrav at du ikke vil ha adgang til å følge andre mennesker eller å sammenligne deg selv med andre kristne. På mange måter ser det ut som at Han lar andre gode mennesker gjøre ting som Han ikke vil la deg gjøre.

Andre kristne som virker svært ivrige og nyttige i sin gudstro, kan anstrenge seg, ha ambisjoner, sette seg mål og legge planer for å nå dem, men det kan ikke du. Om du bestreber deg på det, så vil du fra Herren møte nederlag og irettesettelse, slik at du sårt vil angre det.

Andre kan være stolte av seg selv, sitt arbeid, sine gode resultater eller sine skriverier, men den Hellige Ånd vil ikke la deg gjøre noe sånt. Om du begynner med det, vil Han gi deg en følelse av skam, som vil få deg til å forakte deg selv og alle dine gode gjerninger.

Andre kan få lov til å lykkes med å tjene mye penger, arve store verdier eller å leve i overdådighet, men det er sannsynlig at Gud vil la deg leve bare med akkurat det du trenger, fordi Han ønsker at du skal eie noe som er langt bedre enn gull, nemlig en hjelpeløs tillitt til Ham; at Han kan fylle dine behov fra et skjult skattekammer.

Herren kan la andre bli æret og løftet fram, mens Han holder deg skjult og tilbaketrukket – fordi Han ønsker å fremstille noen utsøkte, duftende frukter for sin kommende herlighet, og disse kan bare vokse fram i skyggen. Gud kan la andre bli betydningsfulle, men lar deg være ubetydelig. Han vil la andre gjøre et arbeid for seg og få ære for det, men Han vil gjøre så du arbeider og strever uten å vite hvor mange gjerninger du gjør. Så, for å gjøre arbeidet ditt enda mer dyrebart, vil Han la andre få æren for det arbeidet som du har gjort. Dette er for å lære deg korsets budskap; ydmykhet – og noe om den verdien det er å være ikledd Hans vesen.

Den Hellige Ånd vil nøye våke over deg, og med nidkjær kjærlighet irettesette deg for uforsiktig tale, oppfatninger, eller for å kaste bort tiden din – noe andre kristne aldri synes å være fortvilet over.

Så gjør det klart for deg at Gud er den allmektige hersker og har rett til å gjøre med sine egne som det behager Ham. Gud kan ikke forklare for deg tusenvis av ting som bare vil forvirre din forstand på Hans omgang med deg.

Gud vil ta deg på ditt ord. Om du selger deg helt til å være Hans trell, så vil Han omslutte deg med en nidkjær kjærlighet, og la andre mennesker si og gjøre mye som du ikke kan.

La dette alltid stå fast; du har direkte omgang med den Hellige Ånd. Det er Han som avgjør om Han vil binde tungen din, lenke fast hånda di eller lukke øynene dine – på måter som andre ikke blir behandlet.

Allikevel, vær klar over denne store hemmeligheten i Guds rike: Når du er så fullstendig fylt med den Levende Gud at du i ditt skjulte hjerte gledes over og er lykkelig for den Hellige Ånds særskilte, personlige, individuelle, nidkjære beskyttelse og ledelse over ditt liv, da vil du ha funnet himmelens forgård; det høye kall fra Gud.

– av Georg Douglas Watson 1845 - 1923