Bønn er en makt. Den rører
ved evige krefter og setter dem i bevegelse; den får Gud til å handle. Det er
den indre tjeneste for Guds åsyn. Den indre tjeneste er den mest fryktede av
Satan; siden bønn er en makt, en utfoldelse av et intens åndelig arbeide som
bringer åpenbare frukter. Den høyeste form for bønn er et indre bevisst og
klarsynt åndelig samarbeide med vår store Yppersteprest for å fullføre Guds
plan med sin menighet. Bønn krever legeme, sjel og ånd underlagt Åndens kraft.
Den krever stillhet; for kun ved å høre hans røst kan vår ånd gjennomtrenges av
den samme bønn som han beder.
Det er Satan maktpåliggende
at du ikke beder. Bønn griper inn i hans makt, forstyrrer hans planer, legger
hans rike øde. Han fyller ditt legeme, sjel og ånd med uro. Ditt legeme er
trett, ditt sinn er forjaget (stresset), din ånd er trykket. Alt er Satans verk
for at du ikke skal be. Når du kneler ned i bønn, da har du merket at ditt
legeme ikke vil være i en knelende stilling; hele legeme er en eneste urolig
protest. Du vrir deg en stund og reiser deg opp. Satan har seiret gjennom ditt
legeme. Ditt legeme skal være et hellig Gud velbehagelig offer. Legemet skal
holdes i trelldom; det skal være under Åndens kontroll. Det må ikke herske, men
det skal beherskes.
Satan setter ditt sjelsliv i
en slik tilstand at du ikke kan be. Hele ditt følelsesliv setter han i
svingninger, og så forteller han deg at du ikke er ”opplagt” til å be, og at du
ikke ”føler” det så. Han blåser ditt følelsesliv opp i en lett intetsigende
glede, eller han trykker det ned i mismot, så du blir kjed (lei). Han gjør ditt
sinn forjaget (stresset) i det ytre strev, han sier deg at nå får du ta det
rolig. Han legger trykk på din ånd, så du blir tung i dine tanker eller lar dem
fare opp i det vide og brede; især når du skal be, får dine tanker det travelt;
da hvisker Satan: Vent til en mer beleilig tid.
Således plyndrer Satan Guds
barn for deres mest fruktbringende arbeide. Vi får der et lite innblikk i en
gren av Satans virksomhet. Hans tanker er oss ikke ukjente, sier Paulus.
Om du har seiret og fått den
underbare forbindelse med Gud, så legg merke til Satans list. Straks du har
fått smake sødmen av Guds nærhet, da hvisker Satan: ”Nå er det nok.” Du reiser
deg opp, takker Gud for hva du har fått; men Satan narret deg. Gud ville hatt
deg i bønn. Gud har ikke slik hastverk som vi mennesker. Du skulle ikke bare
nedbede en søt følelse i ditt hjerte, men en fylde av velsignelse, så du aldri
skulle komme tomhendt til noe menneske, men bringe med deg en fylde av åndelig
velsignelse. Vi lever ikke livet bare for å få litt til oss selv. Vi er
skyldige til å bringe strømmer av velsignelse til andre.
Når du nå har nedbedt
velsignelser i din egen sjel, så sier Satan: Nå er det nok, nå er du velsignet.
Men hør ikke på ham. Når du har sett at du kunne nedbe velsignelse over din
egen sjel, så må du også vite at du kan nedbe velsignelse over andre sjeler.
Her er den indre tjeneste. La det ikke bare bli bønner for de nærmeste etter
kjødet og en og annen som du hører har det ondt. Strekk dine teltsnorer langt ut. Nedbe
strømmer av velsignelser over tørre hjerter, over tørre egne. Utøs ved bønn en
fylde av nåde over menigheten og over alle som Gud har satt til å tjene de
hellige. Deres velsignelse vil da være en frukt av ditt arbeide for Guds åsyn.
I deres arbeide spores fremgang, deres indre liv utvikles, Gud renser dem.
I stillhet for Guds ansikt
kan du, uten at noen vet det, berike Guds folk med himmelske skatter. Ingen
tjeneste er så fruktbringende, derfor er ingen sjel så hatet av Satan som den
som forstår å bede. Derfor er også en slik sjel i kamp. Det er kamp i åndens
verden. Det er enhvers plikt som etterfølger Jesus, å trede inn i rekkene. Å
hvile i Gud er ikke det samme som åndelig dovenskap. Passiv hvile er broen over
til ørkesløshet (uvirksomhet, ineffektivitet). Vær med i arbeidet for at Jesu
brud, menigheten, kan fremstilles ren for hans åsyn. Det er en forrett
(privilegium) å være med. Gå inn i hjertets lønnkammer, lev der med din Gud et
arbeidende bønneliv. Hvis du vil seire helt, så gå aldri ut derfra.
av tannlege Aksel Smith i Skjulte Skatter
1/1912
Stykket er opprinnelig skrevet på veldig gammeldags norsk (nesten dansk). Jeg skrev det hele på nåtidens norsk, unntatt noen ord som betydningen står i parentes.
