mandag 14. mai 2012

ALL VÅR SORG

1. Pet. 5, 7 "Og kast all deres sorg (bekymring) på Ham, for Han har omsorg for dere."



For noen trøstefulle ord! Vi trenger ikke å være bekymret for noe! Tynger sorgen hjertet vårt, så er det bare å kaste den på Ham, for Han har jo omsorg for oss! Men er det slik i virkeligheten? Ønsker jeg virkelig å kvitte meg med all bekymring, eller er det en del av min livsstil? Noe som gjør meg interessant? 
Det er absolutt nødvendig å kaste alle våre byrder på Ham for å kunne løpe på banen.   I Hebr. 12, 1 står:  "Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender." Det hadde vært helt utenkelig for en idrettsmann å bære tunge byrder under et løp - nei tvert imot - til å med klærne er så lette og praktiske som mulig. Ser man bekymringer som en brems eller hindring, ja, som synd, da blir det lettere å forstå at vi må kaste den fra oss. Hvorhen? I søppelkassen? Nei, på Jesus som har omsorg for oss og gir en varig fred. Fil. 4, 6-7 "Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting deres begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og  deres tanker i Kristus Jesus."
Og så har vi Jesu egne ord i bergprediken. Matt. 6, 25-34 "25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! 31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." Her kan vi se at bekymringer er vantro, som er en alvorlig synd. Gud vil at vi skal stole helt på Ham, akkurat som et lite barn stoler på sin jordiske far. Han vil ikke svikte eller skuffe oss!





Takk, kjære Far i himmelen, forat du har omsorg for meg. Takk for at du har fridd meg fra mine tunge byrder. Hjelp meg til alltid å søke ditt rike først og din rettferdighet, ikke for tilgiftens skyld, men av kjærlighet, fordi du elsket meg først! Amen.

lørdag 5. mai 2012

Guds fulle rustning - 2. del

Bildet som blir brukt i Ef. 6, 10-18 er av en romersk soldat i kamputrustning, noe som  kan være litt vanskelig å forstå for oss som lever i en helt annen tid. Det var en beskyttelsesdrakt for en nærkamp. Vi kan i stedenfor tenke på en motorsyklistdrakt: hjelm med visir, skinnjakke og -bukse, nyrebelte, støvler, hansker - alt dette skal beskytte en motorsyklist i tilfelle ulykke og nærkontakt med hindringer. Uansett - så er det bare et bilde. Men bilder gjør livet mere anskuelig - for det er virkelig krig i våre liv: mellom Ånd og kjød, mellom lys og mørke, mellom godt og ondt, mellom følelser og tro, mellom sjel og ånd, osv. Bilder gjør at det er lettere å tro- man kan se seg selv med troens øyne (visualisering): "Har jeg i dag Guds fulle rustning på?" - nesten som en sjekkeliste.




Hvorfor skal vi ha på oss Guds fulle rustning? 

Ef. 6, 11: "Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan være i stand til å stå imot djevelens listige knep."
Vers 13: "Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting (ha overvunnet alt)."
Det handler altså om seier, styrke, stå imot og om å bli stående. Gud vil at vi skal være hode - ikke hale! Det er Guds rustning, men vi må bruke den. I Romer 16, 20 står det: "Og fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter." Jesus hadde jo allerede knust Satan, da han døde på korset, - og nå er vi soldater i Hans hær.
Kol. 2, 15: "Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset." ! 1.Kor. 15, 57: "Men Gud være takk, som gir oss alltid seier (fører oss i triumftog fransk overs.) ved vår Herre Jesus Kristus."
Å ha på seg Guds fulle rustning betyr at vi har en levende tro på seier over Satan, over synden, over verden,  over kjødet og over min personlighet (min sjel). Det høres ut som store ord, men det er troens ord: "Jeg trodde, derfor talte jeg" 2. Kor. 4,13. - Her trenger vi formaningen:  "og be hver tid og stund...."!


Aktiv og passiv

Når vi betrakter rustningen, så er det noen deler som brukes aktivt, mens noen andre blir brukt passiv. Hjelmen, belte og brynje er for å beskytte, mens støvlene, sverdet og skjoldet er aktive i kamp.  Begge  deler er like viktige.

Tenk på støvlene - de kan brukes til å løpe mot fienden, sparke, men også til å flykte i ulendt, ofte ukjent terreng. Slik også i våre liv: Vi er ikke alltid sterk nok til aktiv kamp, da gjelder det å flykte, eller snu seg vekk. Det står flere steder om å fly: Fly ungdommens lyster, fly pengekjærhet,  fly fordervelsen i verden, fly hor, fly avgudsdyrkelse osv. Men så står det også: Jag etter kjærlighet, etter fred med alle, etter rettferdighet, tro, gudsfrykt, tålmodighet, saktmodighet osv. Fredens evangelium fører til kamp - men det er en kamp som må til for å kunne stå på den onde dag!
Hodet må beskyttes spesielt - både med hjelmen og med skjoldet, fordi her ligger vår personlighet og  våre tanker. Her er den onde spesielt interessert i å ødelegge, slik at vi ikke er i stand til å tjene Gud på den mest velsignede måte. Pilene hans kan være: mindreverdighetstanker, frykt, stolthet, innbilskhet, kritikk, hat osv. Mange har blitt bundet av Satan. Men tenk -  hjelmen heter "frelsens hjelm". Jesus er alltid nær for å frelse, løse og helbrede smerte. Det finnes vel ingen bedre beskyttelse og hvile enn Guds kjærlighet til sine barn. Men for å kunne forbli i denne velsignede tilstand, må vi framfor alle ting bruke troen skjold, slik at vi med den kan slukke alle disse brennende pilene, og istendenfor overgir oss helt i Guds hender.

Vers 18 "idet dere til enhver tid ber i Ånden med all bønn og påkallelse og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for de hellige".  I bønnen får vi kreftene, forblir våkne og vokser åndelig sett.